OPPG A, øyeblikk 1:
Lukker øynene. Føles så ufoskammelig deilig. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å duppe av "JAA! det var tider det, Olga!" To eldre damer kommer inn i bussen med gåstokkene sine på slep. De setter seg på setene bak meg. Babbling, babbling, babbling. Det er alt jeg hører. Prøver å holde bråket ute, tone ut all lyd. Gir opp med et sukk. Dette blir en lang busstur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar