del 3

oppg 3) Vi hadde akuratt sjekket bussruta og funnet ut at bussen vår gikk om bare 5 minutter. Med raske steg fløy vi ut av nova kino for så å skynte oss til bussholdeplassen. De svarte hunter-støvlene hennes lagde veldige shwoope-lyder hver gang de traff bakken. Vi var 5 jenter som hadde sett inception sammen, men vi skulle forskjellig vei. Hun snudde seg for å vinke adjø til de andre jentene, og det halv-korte lysebrune håret flagret idet hun snudde seg tilbake for å skynte seg videre. Men lite visste hun om at hun sto ansikt mot ansikt med en glassvegg som skjermet for uteborden til egon. Det er vell ikke vanskelig å forestille seg hva hun hadde i vente? Ja nettopp, et kraftig møte med glassveggen. Hun klarer heldigvis å holde seg på føttene for denne gang, men jeg ser en blanding av sjokk og forundning lyse av de krystallblå øynene hennes. Det tar ikke lang tid før hun på ny legger på vei igjen, denne gangen må vi krysse gaten. Vinglete etter krasjet, mister hun balansen og stuper mot asfalten. Heldigvis greier hun å snu seg og ender opp med å rulle flere runder bortover overgangsfeltet. Godtteriet hun for et øyeblikk siden hadde i hendene spruter nå i alle kanter rundt henne. Jeg måtte dra henne opp fra bakken, hun lo så hardt at hun såvidt greide å røre seg. Den mørkegrønne jakka hadde fått et par møkkete flekker, men større skade skjedde ikke.